5 måter å investere pengene dine på
Aksjer, fond, eiendom og kryptovaluta – det finnes mange måter du kan investere pengene dine på. Men hva er egentlig lurest for deg?
Hvilke investeringer passer for deg?
Svaret på hva som er lurest vil nok endre seg med livssituasjonen din. som for eksempel hvis du får barn, bytter jobb eller tar opp mer boliglån. Det kommer også an på:
- Hva du ønsker å få til med investeringene dine.
- Hvor mye du har mulighet til å investere.
- Hva slags tidshorisont du ser for deg før du vil «cashe inn» og bruke pengene.
Her har vi samlet de vanligste måtene folk investerer på, hvem det passer for og hva det er lurt å tenke på i hvert av tilfellene. Det vil forhåpentligvis gjøre det enklere for deg å se hva som passer best for deg.
Men aller først: Her er noen generelle tips å ta med seg på veien.
Gå til hovedsiden for Investeringsskolen1. Sett deg et mål
Hva er grunnen til at du investerer?
Uansett om det er langsiktig eller kortsiktig, stort eller smått, vil målet ditt være en god rettesnor for hvordan du bør investere – med tanke på tid i markedet, risiko, og hva det er du investerer i.
2. Vær klar over risikoen
All investering innebærer risiko – å forstå hva risiko innebærer vil være til god hjelp både før du investerer og mens du følger med på hva som skjer med pengene dine. Det gjelder både hvis det går kjempebra med investeringene, eller om tallene peker i feil retning.
3. Legg en plan – og hold deg til den
De flinkeste investorene legger en strategi for hvordan de skal nå målet, og holder seg til den.
Er planen å sette inn 2000 kroner i måneden i fem år, så prøv å gjennomføre nettopp det. Når de fem årene har gått, kan du vurdere om du skal ta ut pengene eller fortsette sparingen.
4. Ikke la deg friste av «flavor of the day»
Det er fort gjort å lese om et selskap eller bransje som gjør det bra – og prøve å hoppe på bølgen. Men stopp opp og spør deg selv: er dette en del av planen din? Hvis svaret er nei, prøv å ha litt is i magen.
Vær generelt bevisst på om du lar deg styre av følelser og fordommer når du tar investeringsvalg … eller om du holder deg til planen og bruker fornuften.
5. Ikke la deg friste av forbruk
… selv om det er helt greit å skeie ut en gang i blant.
Å bli fristet til heller å bruke pengene kan skje den beste. Det gjelder kanskje spesielt hvis du ikke har et mål, eller hvis du har et mål som du ikke helt klarer å få til.
Igjen: Prøv å ha litt is i magen og hold deg til strategien din. Det vil du nok være glad for senere!
Det er mye det går an å bruke penger på … men det er kanskje ikke alt som er like lurt?
1. Sparekonto
Så – la oss se på fem av de vanligste måtene å spare og investere penger på. Sparekontoen kjenner du nok til – alle har jo en bankkonto!
Pengene du har på sparekonto gir deg renter, som er det banken betaler deg for å «låne» pengene dine. Disse pengene bruker banken gjerne til å låne ut til andre – med høyere lånerente enn de gir deg for å passe på pengene dine. Da tjener banken penger, samtidig som de betaler deg renter.
Det er flere gode grunner til å ha penger på sparekonto:
- Minst mulig risiko: Innskudd til en bankkonto i norske banker er sikret gjennom innskuddsgarantien, noe som betyr at du ikke vil tape pengene selv om banken går konkurs.
- Tilgjengelighet: Sparekonto kan være egnet hvis du har et kortsiktig sparemål og/eller hvis du trenger å ha pengene veldig lett tilgjengelig.
- Bra som buffer: En sparekonto egner seg også godt til å bygge en bufferkonto. Det kan fort komme utgifter du ikke ventet deg, som at vaskemaskinen ryker – og da er det lurt å ha buffersparing.
Derimot er ikke sparekontoen et spesielt godt sted å langtidsparkere penger du ikke skal bruke med det første. Da kan du være tjent med å vurdere andre spareformer – som fondssparing.
Siden inflasjonen som regel er høyere enn renten du får fra banken, vil pengene du har på vanlig bankkonto eller sparekonto i praksis bli mindre verdt over tid (se faktaboks).
NB: Hvis du ønsker å ha penger på en sparekonto, er det lurt å sjekke renten du får på ulike kontoer. Her kan det være mye å hente på å velge riktig produkt!
Fakta: Derfor taper bankrente mot inflasjonen
Fakta: Derfor kan sparepengene dine bli mindre verdt
Prisveksten i økonomien, kjent som inflasjon, kan være høyere enn renten du får fra banken. Renten kompenserer altså ikke fullt ut for inflasjonen. Det betyr at pengene du har på bankkonto i praksis blir mindre verdt over tid.
Altså: Siden prisen på varer og tjenester som regel vil stige raskere enn renten du får på sparepengene dine, vil det gjøre at du faktisk vil kunne kjøpe mindre for pengene enn det du kunne da du satte dem inn.
2. Aksjer
Aksjer er kanskje det mest kjente eksemplet på en investering. Enkelt forklart er en aksje en andel av et selskap. Når du eier aksjer i selskaper som Microsoft, Equinor eller Tesla, kan du potensielt tjene på at de gjør det bra – i form av at verdien av aksjene dine øker.
Du kan tjene penger på aksjene dine gjennom å selge til en høyere pris enn du kjøpte for. Noen selskaper, som for eksempel Equinor, deler også en del av overskuddet sitt med aksjonærene gjennom utbytte.
Verdien av aksjemarkedet som helhet har, historisk sett, steget over tid. Men selv om alle selskapene på børsen totalt sett stiger i verdi, betyr ikke det nødvendigvis at hvert enkelt selskap gjør det bra.
Det er alltid en risiko for at en aksje du har investert i blir mindre verdt enn det du kjøpte den for (eller helt verdiløs, hvis selskapet går konkurs). Hvis du har satset alle pengene dine på ett selskap, er du helt avhengig av at dette selskapet lykkes. Dermed er risikoen for å tape penger stor.
Dersom du i stedet investerer i aksjer fra flere ulike selskaper, sprer du risikoen. Dårlige resultater fra noen av selskapene kan potensielt kompenseres av gode resultater fra andre.
Når du investerer i forskjellige ting, bygger du opp det som kalles en portefølje. Porteføljen din er enkelt og greit en samling av alle investeringene dine.
Dersom alle investeringene dine er veldig like – for eksempel at du bare kjøper aksjer i noen få selskaper, eller kun selskaper innenfor en bestemt bransje – vil du bli hardt rammet dersom disse møter dårlige tider.
Du kan spre risikoen gjennom å investere i flere ulike ting, og det er dette som kalles diversifisering av porteføljen.
Sånn – nå kan du litt «finansk»!
Ja og nei. Vi vil ikke anbefale deg å plassere hoveddelen av sparepengene dine i enkeltaksjer. I alle fall er dette definitivt en strategi for viderekomne.
Hvis du er nysgjerrig, kan du sette av en liten pott til å investere i aksjer. Men hoveddelen av pengene – grunnmuren for sparingen, om du vil – er det lurt å i stedet ha i et fond.
Aksjesparekonto (ASK) – hva er det?
En aksjesparekonto (ASK) er en konto hvor du kan kjøpe og selge aksjer og aksjefond skattefritt. Det er først når du tar ut gevinst at du må skatte av det du har tjent.
En liten del av pengene du setter inn på kontoen gir også skattefradrag (såkalt skjermingsfradrag), og du får også fradrag på eventuelle tap på salg av aksjer og fond når aksjesparekontoen avsluttes.
Når du setter opp en konto i Kron, får du automatisk en aksjesparekonto.
3. Fond
Vi har snakket mye om fond allerede, men hva er det egentlig?
Du kan tenke på et fond som en kurv som rommer investeringene dine. Du kjøper deg inn i fondet, men overlater jobben med å velge ut investeringene – altså å fylle kurven – til en ekspert. Fond passer dermed bra for deg som har bestemt deg for å investere, men ønsker hjelp til å ta gode valg.
Det finnes mange forskjellige typer fond. Her får du et raskt overblikk, men vi går mer inn på dette i «Slik velger du riktig fond – for deg» .
Aksjefond
Navnet sier egentlig alt: Aksjefond er en samling av mange forskjellige aksjer. Ved å investere i et aksjefond, sprer du risikoen over flere selskaper, og reduserer dermed sannsynligheten for store verdisvingninger. Men husk det vi har snakket om: Heller ikke her er det noen garanti for at du ikke vil tape penger.
Du vil sikkert høre at mange aksjefond beskrives som «aktive». Det vil si at en forvalter aktivt plukker ut aksjene de tror vil gjøre det bra. Disse fondene er gjerne litt dyrere, nettopp fordi du betaler disse ekspertene for å – sagt litt enkelt – prøve å slå markedet på dine vegne.
Indeksfond er en annen type aksjefond, men i stedet for å være aktivt forvaltet, følger de utviklingen i en bestemt børsindeks. Derfor sier man at indeksfond er «passive», og dette gjør også at kostnadene holdes lave.
Rentefond
Et fond kan også investere i lånepapirer, og kalles da et rentefond. I praksis betyr det at pengene du investerer blir lånt ut. I låneperioden betaler aktørene deg renter, på samme måte som når du betaler renter til banken.
Rentefond passer bra hvis du ønsker lavere risiko på sparepengene dine enn for eksempel aksjefond, men likevel ønsker høyere avkastning enn på en vanlig sparekonto.
Det finnes to hovedtyper rentefond: pengemarkedsfond og obligasjonsfond. Forskjellen er bindingstiden på rentepapirene, risikoprofil og mulighet for avkastning.
ETF
Dette begrepet er du kanskje mindre kjent med. ETF er en forkortelse for Exchange-Traded Fund, eller på godt norsk: børsnoterte fond. ETF-er ligner på aksjefond, men forskjellen er at de handles på børs på samme måte som aksjer.
ETF-er er en sammensetning av verdipapirer som aksjer, obligasjoner, råvarer eller en kombinasjon av disse. Denne sammensetningen følger som regel en underliggende indeks – slik som indeksfond. Og i likhet med indeksfond er kostnadene ofte lave.
På mange måter er børsnoterte fond en kombinasjon av aksjer og fond: Du får fleksibiliteten til aksjer og diversifiseringseffekten til et fond. Prissettingen av børsnoterte fond skjer også fortløpende på børsen, noe som gjør prisene mer transparente. Dette er mye av grunnen til at flere investorer har fått øynene opp for ETF-er.
4. Eiendom
Nok en kjenning – eiendom er kanskje nordmenns favorittinvestering!
Eiendomsmarkedet kan være et veldig lukrativt investeringsalternativ, enten det er snakk om et hus, en leilighet, fritidsboliger eller næringseiendom. Det kan gi deg en jevn inntektsstrøm gjennom leieinntekter og potensielt en fin gevinst når du selger eiendommen igjen.
Og du … det er ikke bare kjøp av eiendom som gir avkastning. Det kan være lurt å sammenligne renten du betaler på boliglånet med avkastningen du kan forvente å få i for eksempel et aksjefond. Når du betaler ned på lånet, betaler du til deg selv – og kan slippe unna renteutgifter. Det er kanskje lett å glemme, men det å nedbetale boliglånet er faktisk god sparing.
Et annet poeng er at eiendomsprisene historisk sett har økt (særlig i sentrale strøk), og det samme gjør prisene generelt i samfunnet. Men boliglånet ditt vokser ikke av den grunn – med mindre du tar opp mer lån, så klart. Sånn sett kan du si at lånet ditt i praksis blir mindre verdt over tid – selv om du ikke betaler en krone! (Akkurat som at sparepengene dine også kan bli mindre verdt – bortsett fra at det i det tilfellet ikke er i din favør).
Når alt dette er sagt: De siste tiårene har eiendomsmarkedet hatt god vekst, men husk at heller ikke eiendom er en helt sikker investering – også her er det risiko. Boligmarkedet kan svinge både opp og ned. Og det å ha store lån kan også gjøre deg sårbar når renten stiger og det er tøffere tider i økonomien.
5. Kryptovaluta
Kryptovaluta er digitale valutaer som opererer uavhengig av tradisjonelle banker. Den enorme medieblesten rundt kryptovaluta har dabbet av noe den siste tiden, men valutaer som Bitcoin og Ethereum er fortsatt populære.
Investering i kryptovalutaer kan svinge voldsomt, og det er derfor svært høy risiko forbundet med dette. Kryptovalutamarkedet er ennå ganske nytt og uregulert, og kryptoinvesteringer er ikke omfattet av de samme garantiene og sikkerheten som andre investeringsformer. Derfor vil ikke vi anbefale å ikke legge hoveddelen av sparepengene dine her.
Noen synes at krypto kan være spennende å krydre porteføljen med, men du bør aldri investere mer enn du har råd til å tape. Du bør heller ikke sette en stor andel av dine midler i slike investeringer.
Kryptovaluta er digital valuta, uten fysiske enheter som sedler eller mynter. Det er bygget på en teknologi kjent som blokkjede (blockchain) – som er en slags digital hovedbok over transaksjoner, som det er nærmest umulig å forfalske.
I stedet for å være kontrollert av en sentral myndighet à la Norges Bank, styres valutaen av et desentralisert nettverk av frivillige. Når noen vil gjennomføre en transaksjon, sendes det ut en forespørsel i nettverket. Disse vil bekrefte at transaksjonen er gyldig, og lage en ny blokk som – etter den er godkjent – blir en del av blokkjeden som alle i nettverket har en kopi av.
For å unngå juks og svindel er det med vilje gjort vanskelig å gjøre endringer i blokkjeden. Det er grunnen til at kryptovalutaer bruker mekanismer som «mining», som du kanskje har hørt om (det går ut på å løse vanskelige matematiske problemer for å få retten til å lage en ny blokk, i bytte mot en belønning i kryptovaluta).
I dag er det mulig å kjøpe noen produkter og tjenester med kryptovalutaer som Bitcoin og Ethereum. I investeringssammenheng fungerer det på mange måter som «vanlig» investering. Det handler om kjøp og salg: man kjøper valuta i håp om at verdien vil stige, slik at man vil sitte igjen med en gevinst når enhetene selges.
Er du nysgjerrig på krypto (eller allerede eier en Bitcoin eller to – noe som fortsatt er veldig mye penger) er det viktig å vite at det regnes som formue. Du må altså skatte av din digitale «gullbeholdning».
Last ned Kron-appen til din mobil
Norges best likte investeringsapp
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
