Kron pensjonsordbok

1. Pensjonsordning

Pensjonsavtalen du har gjennom din nåværende arbeidsgiver

2. Tjenestepensjon

Pensjon som jobben sparer for deg. Tjenestepensjon gjelder både for deg som jobber i offentlig og privat sektor.

3. Innskuddspensjon

En pensjonsavtale du har gjennom jobben, gjelder oftest i privat sektor. Det innebærer at arbeidsgiver hvert år sparer en prosentandel (mellom 2% og 7%) av lønnen din til pensjon.

4. Pensjonskapitalbevis (PKB)

Når du slutter i en jobb hvor du har hatt innskuddspensjon, får du et pensjonskapitalbevis. Dette er et dokument som viser hvor mye pensjon du har tjent inn i perioden du var ansatt. Du får et separat pensjonskapitalbevis for hver arbeidsgiver du har hatt, og bestemmer selv hvor disse skal plasseres.

5. Egen pensjonskonto (EPK)

Over nyttår vil pensjonen til 1,4 millioner nordmenn automatisk flyttes og samles på en “egen pensjonskonto”. Det innebærer at all pensjon du har fra tidligere arbeidsgivere vil flyttes til den leverandøren du har gjennom jobben i dag. Du kan velge å reservere deg mot denne flyttingen og velge en annen leverandør enn jobben. Egen pensjonskonto gjelder for deg som jobber, eller har jobbet i privatsektor og har innskuddspensjon.

6. Ytelsespensjon

En pensjonsavtale du har gjennom jobben. Ytelsespensjon innebærer at du garanteres en fast sum ved pensjonsalder. Ytelsespensjon er vanligst i offentlig sektor. Her får du ubetalt ca. 60-70% av lønnen din hvis du blir pensjonist når du er 67 år.

7. Fripolise

Når du slutter i en jobb hvor du har hatt ytelsespensjon (oftest i offentlig sektor) får du en fripolise. Dette er et dokument som viser hvor mye pensjon du har krav på ved pensjonsalder.

8. Pensjon fra folketrygden

Pensjon du har krav på fra staten. Staten deler den totale pensjonen du har opptjent på antall år det er «forventet» at ditt årskull lever. I og med at folk blir eldre og eldre må man jobbe lenger for at pensjonen skal holde livet ut. Din totale pensjon består av: penger fra folketrygden, pensjon fra jobb og egen sparing.

9. AFP

AFP står for avtalefestet pensjon. Det ble innført i 1988 for å gjøre det mulig å førtidspensjonere seg mellom 62 og 67 år. Mange offentlige ansatte har det inkludert i sin lønnsavtale. Fra 2011 har det vært både en privat og en offentlig. I privat sektor er AFP en tilleggspensjon du får på toppen av det du får av folketrygden, denne får du hvis det inkluderes i kontrakten du har med bedriften du jobber i.

10. Grunnbeløp (G)

Grunnbeløpet fra folketrygden brukes av NAV for å regne ut pensjonen du får fra folketrygden. Grunnbeløpet oppdateres fra Stortinget hvert år. Per 1. mai 2020 er grunnbeløpet kr 101 351. Hvis lønnen din er større enn 7,1G (101 351 x 7,1 = 719 592,-) vil staten kun spare inn pensjon opp til dette maksbeløpet, og ikke for resten av lønnen hvis du tjener mer.

11. Levealdersjustering

Pensjonen din justeres etter hvor lenge staten forventer at du vil leve. Dette kalles levealdersjustering. Jo eldre vi blir, jo flere skal den totale pengesekken fordeles på. Fremtidens pensjonister må derfor jobbe lenger enn dagens pensjonister.

12. Forvaltningshonorar

Prisen en leverandør tar for å oppbevare dine pensjonspenger. Dette betales av jobben så lenge du er ansatt. Du betaler selv for all pensjon du har oppspart fra tidligere jobber.

13. Avkastning på pensjon

Den prosentvise renten du får på pensjonspengene dine hvert år. Pensjonen din investeres i aksjer og fond.

14. Aldersjustert pensjon

Pensjonen din investeres i fond og risikoen justeres etter hvor gammel du er. Risiko betyr hvor stor prosent av pensjonen din som er aksjer. Er du i 30-årene kan du ha opp imot 100% i aksjeandel. Det kan gjøre at verdien svinger litt, men på lang sikt vil du får mer pensjon for pengene. Når du nærmer deg pensjonsalder og skal begynne å ta ut pengene, bør andelen aksjer skrus ned så du vet hva du har. I Kron gjør vi dette for deg automatisk.

Du kan sjekke hvor mye du har i pensjon i dag på nav.no eller norskpensjon.no .