To grep ga fagforeningsmedlemmet «Martine» (37) nesten en halv million mer i pensjon
Flertallet av de som jobber i privat sektor har Egen Pensjonskonto, og da er det et par enkle, kostnadsfrie grep du kan ta som kan bety tusenvis ekstra utbetalt som pensjonist, hver måned. Som medlem av en fagforening i Akademikerne Pluss er det ekstra lønnsomt.
Håvard Solheim, produktsjef & rådgiver i Kron
Pensjon kan høres ut som noe fjernt – det angår en annen versjon av deg selv, og er lenge til. Men pensjon er egentlig bare lønnen du skal leve av når du slutter å jobbe. Ville du lagt inn fem minutter i dag for å tjene et sekssifret beløp ekstra i morgen? Da bør du lese videre her – du vil takke deg selv den dagen du sjekker pensjonskontoen på vei ut døra siste dag på jobb.
Pensjonstrekanten, på 1-2-3
Det du skal leve av når du slutter å jobbe kan oppsummeres i en trekant-figur:
I bunn finner du grunnmuren, Folketrygden. Det sparer staten for deg, og beløper seg til 18,1% av lønnen din hvert år. Oppå det kommer tjenestepensjonen din, og her finnes det mange forskjellige løsninger. De av dere som jobber i det offentlige hele livet forholder dere til offentlig tjenestepensjon , som forvaltes av en offentlig aktør, enten det er Statens Pensjonskasse, KLP eller andre. Flertallet av dagens arbeidstakere har fått en Egen Pensjonskonto, som man får når man jobber i privat sektor eller som selvstendig næringsdrivende i de fleste yrker.
På toppen av disse to har man eventuell egen sparing. Det er de øverste lagene du kan påvirke selv, og her skal vi forklare hvordan du som har egen pensjonskonto kan ta to ganske enkle grep som kan bety mye ekstra i pensjon.
Hvordan fungerer Egen Pensjonskonto?
Din arbeidsgiver setter et beløp tilsvarende en andel av din lønn, inn på din pensjonskonto.
Så enkelt, men det kan gjøres mer detaljert. Hvis du ønsker å forstå detaljene i logikken bak egen pensjonskonto så kan du lese her:
Andelen arbeidsgiver setter av til egen pensjonskonto kan være et sted mellom 2 og 7% av lønnen din opp til 7,1 G (ca. 840.000 kr), og hvis du er så heldig å tjene mer enn det så betaler arbeidsgiver ytterligere maksimalt 18,1% av lønnen din over 7,1 G. For eksempel: En tenkt person, Martine, tjener 900.000 kr. Martines arbeidsgiver betaler 5% av all lønnen hennes inn på pensjonskontoen hennes (45.000 kr). Den delen av lønnen hennes som er over 7,1 G (i dette tilfellet ca. 60.000 kr) betaler arbeidsgiver de samme 5% på, men legger i tillegg på 13,1% av dette (13,1% av 60.000 kr = 7.860 kr). Så totalt betaler arbeidsgiver inn 45.000 + 7.860 = 52.860 kr årlig til Martines pensjon.
Det kan virke ulogisk at man kan få en høyere prosentsats hvis man er så heldig å tjene mer enn 840.000 kr. Grunnen er at Folketrygden (den nederste delen av trekanten) kun går opp til 7,1 G. Så de kronene du tjener over det, får ingen statlig pensjon. Da er det mange arbeidsgivere som velger å fylle deler av det bortfallet. I eksempelet over fikk Martine 5% på alt hun tjente, og 13,1% på toppen på den lønnen hun tjener over 7,1 G. Som du kanskje husker så er Folketrygd-satsen på 18,1%. Når den blir borte velger altså Martines arbeidsgiver å betale 5%+13,1% på «topplønnen» hennes, med andre ord dekke tilsvarende andel som Folketrygden dekket under 7,1 G.
Hva kan jeg gjøre nå, for å få mer pensjon?
To veldig enkle grep man kan for å kunne få mer i pensjon, er å 1) øke aksjeandelen på pensjonen sin og 2) sjekke om det er penger å spare på å velge en rimeligere forvaltning av egen pensjon.
1) Øk aksjeandelen: Martine (37) finner ut av hvilken forvalter arbeidsgiver har valgt for pensjonen til de ansatte, logger seg inn der, og ser at investeringsprofilen hennes har 80% aksjer. Hun skrur den opp til 100%, og anslår med det at meravkastningen hun kan få i aksjer gir henne en økt pensjon på 180.000 kr, eller 1.500 kroner mer i pensjon, hver måned (inflasjonsjustert, før skatt).
2) Sjekk kostnaden: Martine ser også at arbeidsgivers pensjonsleverandør har en standardkompensasjon (pensjonsgresk for kostnad) som er høyere enn den kostnaden hun kan få hos Kron, hvor hun har rabatt gjennom sin fagforening. Forskjellen i kostnad får hun som ekstra pensjon inn på konto hvert år, og hvert års sparte kostnader ruller videre som en snøball som skaper ekstra avkastning hvert år fremover. I Martines eksempel utgjør alle de små snøballene til slutt 280.000 kr i økt pensjon, eller 2.350 kr mer hver måned (igjen, inflasjonsjustert, før skatt).
Fagforeningsmedlemsskapet til Martine gjør at hun betaler 0,17% og ikke 0,23%, og det utgjør alene 74.000 kr i økt pensjon.
Martines arbeidsgivers pensjonsleverandør har en standardkompensasjon på 0,4% (en relativt gjennomsnittlig pris for pensjon gjennom arbeidsgiver, basert på vår erfaring).
Martine ser at hun kan flytte pensjonen sin til hvilken forvalter hun vil. Gjennom sin fagforening får hun en ekstra god deal hos Kron, som hun kan flytte pensjonen sin til, og betale 0,17% for en indeksfondspakke.
Forskjellen på 0,17% og 0,40%, 0,23% går inn på Martines pensjonskonto. 0,23% i «ekstrakostnad» ved å bli der hun er høres kanskje ikke mye ut, men det blir mye etter hvert som pensjonskontoen vokser, og ikke minst får det utslag i tapt avkastning. 0,23% av pensjonsmidlene dine blir ikke med på avkastningsgrunnlaget ditt hvert år, og da blir avkastningen du tar med deg inn i neste år litt mindre, og så videre og så videre.
Når Martine etter hvert blir 67 år og går av med pensjon så har hun altså kunnet få 280.000 kr mer i pensjon ved å kutte denne unødvendige kostnaden, som beløper seg til 2.350 kr mer i måneden (justert for inflasjon, før skatt).
Utregningene bruker avkastningstall fra Finans Norge etter inflasjon. Utbetalingstiden er 10 år, og start av pensjon er 67 år. Lønnen i dette eksempelet følger av at Martine tjener 900.000 kr med en årlig reallønnsvekst på 1 %, og at hun ved 37 år har opparbeidet seg en saldo på egen pensjonskonto på 800.000 kr. Arbeidsgiver setter altså av 5 % + 13,1 % for det som tjenes over 7,1 G.
Så i sum kan Martine sitte igjen med 460.000 kr mer i pensjon, eller 3.850 kr mer hver måned, ved å ta to grep i dag, som tar henne omtrent 10 minutter å gjøre, og ikke koster en krone (snarere tvert imot). Effekten blir større jo tidligere hun gjør det, og det gjelder selvfølgelig deg som leser dette også.
Sjekk om du kan flytte pensjonen din i dagPS. Vil du ha et bonusgrep helt på slutten? Du kan også påvirke hva du får i pensjon gjennom å gjøre den øverste delen av trekanten større, nemlig egen sparing. Du får som nevnt også ekstra gode priser på fondssparing i Kron, og det kan utgjøre store beløp om du setter opp en spareavtale i dag. I Martines (37) tilfelle så finner hun ut at hun vil sette av 2000 kr i måneden, og når hun går av med pensjon om 30 år så kan det beløpet bli 1.116.000 kr (inflasjonsjustert, før skatt), eller 9660 kr ekstra i måneden som pensjonist i 10 år.
