Bør du skatte for mye?

Vi illustrerer to typiske måter å forholde seg til skatt på, og hva fordelene og ulempene med det er. I disse eksemplene bruker vi Kristian som tjener 600.000 kr i året.

Alternativ 1 – vil «spare» med skatt

Det er rett før nyttår og Kristian logger inn på Skatteetaten. De anslår at han bør betale 30 % av inntekten sin i skatt. Neste sommer skal Kristian pusse opp hjemme og tenker at det er lurt å betale for mye skatt, slik at han får ekstra penger til å pusse opp med uten at det krever stor innsats på sparefronten. Kristian trikser det til slik at han øker skatten med 10 %, og ender opp med en skatteprosent på 40 %. Han vil altså få igjen 10 % på skatten. Sommeren kommer, og skattemeldingen sier at han får tilbake cirka 60.000 kr. Kristian blir fornøyd med summen og gleder seg til et nytt og fresht hjem.

Men…

Til tross for at Kristian får igjen penger på skatten og ser på det som en super sparemetode, kan du se på det som at han har brukt staten som sparekonto. Det er en sparekonto med utrolig dårlig rente. Velger du en sparekonto med god rente vil pengene dine vokse på en fin måte, noe de ikke vil i «statens sparekonto». Ved å «spare» på denne måten tjener Kristian i underkant av 100 kr i renter, og får det minste han kan få igjen. Sett at renten er på 2 % vil denne typen sparing «koste» Kristian 1 227 kr i renteinntekt i året. Beregningen blir forklart i alternativ 2. Dersom Kristian er yrkesaktiv fra han er 25 til 67 år og har samme lønn vil det koste han 51.500 kr i tapte renter totalt å «spare» på denne måten.

Les også: Fondskuppet du ikke bør gå glipp av!

Alternativ 2 – betaler anslått skatt, eller noen prosenter mindre

Det er rett før nyttår igjen og Kristian logger inn på skatteetaten. Denne gangen lar han den anslåtte skatten stå uendret på 30 %. Han oppretter en sparekonto i banken med 2 % rente. Han begynner å spare opp til de 60.000 kr han trenger til oppussingen. Når neste sommer kommer får Kristian 0 kr igjen på skatten, men han har 60.000 kr oppspart og 1 315 kr ekstra som følge av den gode renten på sparekonto.

Og…

Det positive med at Kristian velger denne måten å forholde seg til skatt på er at han unngår å miste 1 315 kr som han rettmessig skal ha, men som han ville tapt hvis han gikk for alternativ 1. Du kan se det som at han går 50.400 kr i pluss i det lange løp (sett at renten er 2 %) sammenlignet med å gå for alternativ 1.

Men hva er egentlig det beste alternativet når det gjelder skatt?

Kanskje alternativ 2 føles kjedelig å gå for fremfor å få igjen en stor sum til sommeren, som med alternativ 1. Men - husk på at hvis du velger alternativ 2 vil du også få igjen mer penger dersom du oppretter en sparekonto med god rente, og heller har disiplin på sparingen fremfor å bruke staten som sparekonto. «Statens sparekonto» kan ses som en konto du ikke får sett saldoen på, ikke har tilgang til, og taper penger på.

Det som derimot er positivt med alternativ 1 er at det er som en type tvungen sparing, nettopp fordi du ikke får tilgang på pengene før skatteoppgjøret kommer. Det kan være fint å betale for mye skatt for de som synes det er krevende å spare, men det er en sparemetode som vil koste deg dyrt i det lange løp.

Det er også mulig å legge opp til å betale for lite skatt, slik at du får en planlagt baksmell. Da er det derimot viktig å legge til rette for baksmellen og spare til den på en egen konto med høy rente. Fordelen med å gjøre dette samtidig som du sparer på en egen konto er at du tjener enda mer på rente. Det er derimot viktig å ha et disiplinert forhold til de pengene du ikke skatter av, slik at det lønner seg å faktisk ta en baksmell.

Vårt beste økonomiske råd er å betale så nært anslått skatt som mulig – alternativ 2. Vi oppfordrer til å spare jevnlig på en konto med god rente, eller i fond. Prøv gjerne en gratis spareplan i dag og se hva du bør gjøre med pengene dine.